alperosen Chords.wmv by Rita Engebretsen
Tempo:
95.3 bpm
Chords used:
Eb
Bb
E
Ab
B
Tuning:Standard Tuning (EADGBE)Capo:+0fret
Start Jamming...
[Eb]
Høyt på Alpens isbelagte [Bb] tinder,
Der hvor ingen man har [Eb] satt sin fot,
Der svajer rosenborg i de [Ab] friske vinder,
I fjellets [Eb] revner [Bb] fester [Ab] den sin [Eb] rot.
Ned i dalen vokste opp [Bb] en blomme,
Indirend som Alpens [Eb] rosebil.
Mange friere til [Ab] henne komme,
For [Eb] at [Bb] vinne piken [Eb] hull og bli.
Hun var så ung og var så [Gm] skøn en [Bb] tærne,
Datter av den rike [Eb] kjøpmann Bro.
Men henne fulgte ingen [Ab] lykke stjerne,
[Eb] For i hennes [Bb] sin tok [Eb] stolt et hov.
Dalens ynglinge de hånden [Bb]
rekker,
Og alvilde vil du [Eb] bli min bror.
Alt mitt hov sier jeg for i [Ab] din trot nedlegger,
Gleder [Eb] deg [Bb] som [B] Alpenrosens trut.
[E] Nei hun svarte, ingen [B] strud jeg bliver,
Før jeg får det løfte [E] av hans mun.
At han meg en [A] Alpenrose bringer,
En [E] fjellets glans [B] av han jeg [E] fordrer ku.
Hør du ku, nå visst [B] du den meg henter,
Vil jeg evig bli [E] din bror.
Av min kjærlighet jeg [A] til deg skenker,
Bring [E] meg [B] [E] Rosendal, gå med Gud.
Rast han flatt, rett opp [B] på fjellets side,
Høyt der oppe [E] lykkelig han sko.
Blokket der de skønne [A] roser hvite,
Og med [E] dem [B] kastet hår [E] av vildes fot.
[Bb]
[Cm] Min [Eb] alvilde jeg deg Rosen [Bb]
bringer,
Som deg så luskyldst ren og hvit [Eb] som sne.
Hans ord så tydelig mot henne [Ab] klinger,
Å Gud [Eb] jeg faller, [Bb] la din vilje [Eb] skje.
I for et hvilelse og sorgen [Bb] smerte,
Hun faller om og dekker [Eb] nu hans liv.
Store Gud og trøst mitt [Ab] unge hjerte,
Å [Eb] hør min ku, [Bb] nå vit jeg [Eb] elsker deg.
Meg en sorg og ulykke [Bb] kan komme,
Ved en kvinnes stolte [Eb] overmor.
Alkons roser er [Ab] jeg lenger i hvite,
[Cm] De er [Bb] farvet rød i [Eb] deres [Cm] blom.
[B] [Bb] [Eb]
Høyt på Alpens isbelagte [Bb] tinder,
Der hvor ingen man har [Eb] satt sin fot,
Der svajer rosenborg i de [Ab] friske vinder,
I fjellets [Eb] revner [Bb] fester [Ab] den sin [Eb] rot.
Ned i dalen vokste opp [Bb] en blomme,
Indirend som Alpens [Eb] rosebil.
Mange friere til [Ab] henne komme,
For [Eb] at [Bb] vinne piken [Eb] hull og bli.
Hun var så ung og var så [Gm] skøn en [Bb] tærne,
Datter av den rike [Eb] kjøpmann Bro.
Men henne fulgte ingen [Ab] lykke stjerne,
[Eb] For i hennes [Bb] sin tok [Eb] stolt et hov.
Dalens ynglinge de hånden [Bb]
rekker,
Og alvilde vil du [Eb] bli min bror.
Alt mitt hov sier jeg for i [Ab] din trot nedlegger,
Gleder [Eb] deg [Bb] som [B] Alpenrosens trut.
[E] Nei hun svarte, ingen [B] strud jeg bliver,
Før jeg får det løfte [E] av hans mun.
At han meg en [A] Alpenrose bringer,
En [E] fjellets glans [B] av han jeg [E] fordrer ku.
Hør du ku, nå visst [B] du den meg henter,
Vil jeg evig bli [E] din bror.
Av min kjærlighet jeg [A] til deg skenker,
Bring [E] meg [B] [E] Rosendal, gå med Gud.
Rast han flatt, rett opp [B] på fjellets side,
Høyt der oppe [E] lykkelig han sko.
Blokket der de skønne [A] roser hvite,
Og med [E] dem [B] kastet hår [E] av vildes fot.
[Bb]
[Cm] Min [Eb] alvilde jeg deg Rosen [Bb]
bringer,
Som deg så luskyldst ren og hvit [Eb] som sne.
Hans ord så tydelig mot henne [Ab] klinger,
Å Gud [Eb] jeg faller, [Bb] la din vilje [Eb] skje.
I for et hvilelse og sorgen [Bb] smerte,
Hun faller om og dekker [Eb] nu hans liv.
Store Gud og trøst mitt [Ab] unge hjerte,
Å [Eb] hør min ku, [Bb] nå vit jeg [Eb] elsker deg.
Meg en sorg og ulykke [Bb] kan komme,
Ved en kvinnes stolte [Eb] overmor.
Alkons roser er [Ab] jeg lenger i hvite,
[Cm] De er [Bb] farvet rød i [Eb] deres [Cm] blom.
[B] [Bb] [Eb]
Key:
Eb
Bb
E
Ab
B
Eb
Bb
E
[Eb] _ _ _ _ _ _ _
Høyt på _ Alpens isbelagte [Bb] tinder,
Der hvor ingen man har [Eb] satt sin fot,
Der svajer rosenborg i de [Ab] friske vinder,
I fjellets [Eb] revner [Bb] fester [Ab] den sin [Eb] rot.
Ned i dalen vokste opp [Bb] en blomme, _
_ Indirend som Alpens [Eb] _ rosebil.
Mange _ friere til [Ab] henne komme,
For [Eb] at [Bb] vinne piken [Eb] hull og bli.
Hun var så ung og var så [Gm] skøn en [Bb] tærne,
Datter av den rike [Eb] kjøpmann Bro.
Men henne fulgte ingen [Ab] lykke stjerne,
[Eb] For i hennes [Bb] sin tok [Eb] stolt et _ hov.
Dalens ynglinge de hånden [Bb] _
rekker,
Og alvilde vil du [Eb] bli min bror.
Alt mitt hov sier jeg for i [Ab] din trot nedlegger,
Gleder [Eb] deg [Bb] som [B] Alpenrosens _ trut.
[E] Nei hun svarte, ingen [B] strud jeg bliver,
Før jeg får det løfte [E] av hans mun. _
At han meg en [A] Alpenrose bringer,
En [E] fjellets glans [B] av han jeg [E] fordrer ku.
Hør du ku, nå visst [B] du den meg henter,
Vil jeg evig bli [E] din bror.
Av min _ kjærlighet jeg [A] til deg skenker,
Bring [E] meg _ [B] [E] Rosendal, gå med Gud.
Rast han flatt, rett opp [B] på fjellets side,
Høyt der oppe [E] lykkelig han sko.
_ Blokket der de skønne [A] roser hvite,
Og med [E] dem [B] kastet hår [E] av vildes _ fot.
[Bb] _ _
_ [Cm] Min [Eb] alvilde jeg deg Rosen [Bb]
bringer,
Som deg så luskyldst ren og hvit [Eb] som sne. _
Hans ord så tydelig mot henne [Ab] klinger,
Å Gud [Eb] jeg faller, [Bb] la din vilje [Eb] skje. _
I for et hvilelse og sorgen [Bb] smerte,
Hun faller om og dekker [Eb] nu hans liv. _
Store Gud og trøst mitt [Ab] unge hjerte,
Å [Eb] hør min ku, [Bb] nå vit jeg [Eb] elsker deg. _
Meg en sorg og ulykke [Bb] kan komme,
Ved en kvinnes stolte [Eb] overmor. _
Alkons roser er [Ab] jeg lenger i hvite,
[Cm] De er [Bb] farvet rød i [Eb] deres [Cm] blom. _
[B] _ _ [Bb] _ _ [Eb] _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _
Høyt på _ Alpens isbelagte [Bb] tinder,
Der hvor ingen man har [Eb] satt sin fot,
Der svajer rosenborg i de [Ab] friske vinder,
I fjellets [Eb] revner [Bb] fester [Ab] den sin [Eb] rot.
Ned i dalen vokste opp [Bb] en blomme, _
_ Indirend som Alpens [Eb] _ rosebil.
Mange _ friere til [Ab] henne komme,
For [Eb] at [Bb] vinne piken [Eb] hull og bli.
Hun var så ung og var så [Gm] skøn en [Bb] tærne,
Datter av den rike [Eb] kjøpmann Bro.
Men henne fulgte ingen [Ab] lykke stjerne,
[Eb] For i hennes [Bb] sin tok [Eb] stolt et _ hov.
Dalens ynglinge de hånden [Bb] _
rekker,
Og alvilde vil du [Eb] bli min bror.
Alt mitt hov sier jeg for i [Ab] din trot nedlegger,
Gleder [Eb] deg [Bb] som [B] Alpenrosens _ trut.
[E] Nei hun svarte, ingen [B] strud jeg bliver,
Før jeg får det løfte [E] av hans mun. _
At han meg en [A] Alpenrose bringer,
En [E] fjellets glans [B] av han jeg [E] fordrer ku.
Hør du ku, nå visst [B] du den meg henter,
Vil jeg evig bli [E] din bror.
Av min _ kjærlighet jeg [A] til deg skenker,
Bring [E] meg _ [B] [E] Rosendal, gå med Gud.
Rast han flatt, rett opp [B] på fjellets side,
Høyt der oppe [E] lykkelig han sko.
_ Blokket der de skønne [A] roser hvite,
Og med [E] dem [B] kastet hår [E] av vildes _ fot.
[Bb] _ _
_ [Cm] Min [Eb] alvilde jeg deg Rosen [Bb]
bringer,
Som deg så luskyldst ren og hvit [Eb] som sne. _
Hans ord så tydelig mot henne [Ab] klinger,
Å Gud [Eb] jeg faller, [Bb] la din vilje [Eb] skje. _
I for et hvilelse og sorgen [Bb] smerte,
Hun faller om og dekker [Eb] nu hans liv. _
Store Gud og trøst mitt [Ab] unge hjerte,
Å [Eb] hør min ku, [Bb] nå vit jeg [Eb] elsker deg. _
Meg en sorg og ulykke [Bb] kan komme,
Ved en kvinnes stolte [Eb] overmor. _
Alkons roser er [Ab] jeg lenger i hvite,
[Cm] De er [Bb] farvet rød i [Eb] deres [Cm] blom. _
[B] _ _ [Bb] _ _ [Eb] _ _ _ _
_ _ _ _ _ _ _ _